Presens av 'to be' på engelsk: am, is og are
Verbet 'to be' har tre former i presens på engelsk: I am, he/she/it is og you/we/they are. Det binder subjektet sammen med et substantiv, et adjektiv eller et sted, akkurat som norske "er" og "am". I dagligtale trekker engelsktalende nesten alltid sammen formene: I'm tired, She's a doctor, We're friends. Den største fellen for oss som har norsk som morsmål, er å droppe verbet helt fordi vi sjelden hører den fulle formen. Engelsk krever alltid det lille bindeverbet, så det heter She is a doctor, ikke "She doctor".
Eksempler
- I'm tired. the speaker feels tired
- She is a doctor. her job is doctor
- We are friends. the people are friends
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
På mange språk kan du bare si hun glad eller jeg fra Brasil. På engelsk er det feil — og løsningen er alltid det samme lille verbet.
-
Det verbet er <t>to be</t>. Det er det aller første verbet du trenger på engelsk, og det har tre former i presens. Lær disse tre, så kan du allerede lage ekte setninger.
-
Her er hele mønsteret. <t>I</t> tar <t>am</t>. <t>He</t>, <t>she</t> og <t>it</t> tar <t>is</t>. Og <t>you</t>, <t>we</t> og <t>they</t> tar <t>are</t>. Bare tre former for alle subjekter.
-
Hva gjør <t>to be</t> egentlig? Det er et koblingsverb. Det kobler subjektet til hvem eller hva de er, til en egenskap, eller til et sted.
-
La oss se det. Med <t>I</t> bruker du <t>am</t> — her kobler det meg til en følelse. I am tired.
-
Med <t>she</t>, <t>he</t> eller <t>it</t> bruker du <t>is</t>. Her kobler det henne til en jobb. She is a doctor.
-
Med <t>we</t>, <t>you</t> eller <t>they</t> bruker du <t>are</t>. Her kobler det oss til hverandre. We are friends.
-
Det fungerer for sted også. <t>You</t> tar <t>are</t>, selv for én person. You are at home.
-
Og <t>it</t> tar <t>is</t> — for ting, vær og klokkeslett. It is cold today.
-
Nå kommer det som får deg til å høres naturlig ut. I ekte tale trekker engelsk nesten alltid sammen <t>to be</t>. <t>I am</t> blir <t>I'm</t>, <t>she is</t> blir <t>she's</t>, <t>we are</t> blir <t>we're</t>.
-
Så lege-setningen, slik folk faktisk sier den, høres slik ut. She's a doctor.
-
Her er den store fellen. Mange språk dropper verbet — hun glad, jeg fra Brasil. På engelsk kan du aldri utelate <t>to be</t>. Verbet må være der.
-
Så husk: <t>I am</t>, <t>he</t>, <t>she</t>, <t>it is</t>, og <t>you</t>, <t>we</t>, <t>they are</t>. Dropp det aldri — og i tale, trekk det sammen.