Engelsk preteritum: regelrette verb med -ed
På engelsk lager du fortid (preteritum) av regelrette verb ved å legge til -ed: "I worked yesterday." Formen er lik for alle personer, så du trenger ikke bøye verbet etter om det er I, she eller we slik du kanskje forventer på norsk. Pass på stavingen: ender verbet på -e legger du bare til -d (live -> lived), konsonant + y blir -ied (study -> studied, som i "She studied all night."), og en kort, trykksterk vokal dobler sluttkonsonanten (stop -> stopped, som i "We stopped at a cafe."). Endelsen -ed uttales på tre måter: /t/ i worked, /d/ i played og /id/ i wanted.
Eksempler
- I worked yesterday. the speaker worked the day before
- She studied all night. she studied through the night
- We stopped at a cafe. the group stopped at a cafe
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Vil du fortelle hva som skjedde i går? På engelsk betyr det nesten alltid bare å legge til to bokstaver: -ed. Men de to bokstavene skjuler to skrivefeller og tre forskjellige lyder.
-
Først den gode nyheten. For et regelrett verb er past simple herlig enkelt: du tar grunnverbet og legger til -ed. Og det er likt for alle personer: <t>I</t>, <t>you</t>, <t>he</t>, <t>she</t>, <t>we</t>, <t>they</t>. Ingen endringer.
-
Ta verbet <t>work</t>. I går: <t>I worked</t>. <t>He worked</t>. <t>They worked</t>. Én form gjelder for alle. I worked yesterday.
-
Grunnregelen er altså bare pluss -ed. Men stavemåten har tre små justeringer, og når du kan dem, skriver du aldri mer <t>studyed</t> eller <t>stoped</t>. Her er de.
-
Første justering: slutter verbet allerede på -e, legger du ikke til e-d, bare d. <t>Live</t> blir <t>lived</t>. <t>Like</t> blir <t>liked</t>. E-en er der allerede. We lived in Rome.
-
Andre justering: en konsonant fulgt av y. Du gjør y til i og legger til -ed. <t>Study</t> blir <t>studied</t>. <t>Try</t> blir <t>tried</t>. Men pass på: bare etter en konsonant. <t>Play</t> slutter på vokal pluss y, så det får bare -ed: <t>played</t>. She studied all night.
-
Tredje justering: når en kort, trykksterk vokal følges av én enkelt konsonant, dobler du den konsonanten før -ed. <t>Stop</t> blir <t>stopped</t>. <t>Plan</t> blir <t>planned</t>. Dobbeltbokstaven holder vokalen kort. We stopped at a cafe.
-
Tilbake til den enkle regelen med et rent eksempel: her trengs ingen justering. <t>Play</t> får bare -ed, fordi y-en kommer etter en vokal. They played football.
-
Nå det nesten ingen legger merke til. Stavemåten er alltid -ed, men lyden er det ikke. Endelsen uttales på tre forskjellige måter avhengig av lyden rett før. La oss høre alle tre.
-
Lyd én: en /t/. Etter en ustemt lyd, som k-en i <t>work</t>, blir endelsen en skarp t. Så det er ikke <t>work-ed</t>, men <t>workt</t>. Hør. worked
-
Lyd to: en /d/. Etter en stemt lyd, som vokalen i <t>play</t>, er endelsen en myk d. <t>Play-d</t>. Stemmen bare fortsetter rett inn i den. Hør. played
-
Lyd tre: en hel ekstra stavelse, /id/. Dette skjer bare etter en t- eller d-lyd, fordi du ikke kan si to t-er eller to d-er på rad. <t>Want</t> blir <t>want-ed</t>. <t>Need</t> blir <t>need-ed</t>. Hør etter det ekstra slaget. wanted
-
Her er fella du må unngå. Ikke legg til en ekstra stavelse der det ikke er noen. <t>Worked</t> er én stavelse, <t>workt</t>, ikke <t>work-ed</t>. Spar det ekstra slaget til verb som slutter på t eller d, som <t>wanted</t>.
-
Og skrivefella. Det er aldri <t>studyed</t> eller <t>stoped</t>. Konsonant pluss y gjør y til i: <t>studied</t>. En kort trykksterk vokal dobler konsonanten: <t>stopped</t>. Får du de to riktig, blir fortiden din feilfri.
-
En siste ting verdt å vite. Denne regelen gjelder bare regelrette verb. En stor gruppe svært vanlige verb —<t>go</t>, <t>see</t>, <t>take</t>— er uregelrette og bruker ikke -ed i det hele tatt. Det er en egen leksjon, men for alt som er regelrett, er -ed vennen din.
-
La oss feste det. Regelrett fortid er grunnform pluss -ed, likt for alle. Pass på stavemåten: bare -d etter e, y til ied, dobbel konsonant etter kort vokal. Og hør etter de tre lydene: t, d og den ekstra id.