Lokativ i serbisk – kasuset for sted
## Når stedet endrer selve ordet På norsk har vi ingen kasus. Vil du si hvor noe er, eller hvor noe er på vei, gjør du det med preposisjoner: du er **i byen**, du går **til byen**; boka ligger **på bordet**. Selve substantivet «byen» og «bordet» står helt likt – det er småordene foran som gjør jobben. Serbisk gjør noe norsk aldri gjør: språket **endrer endelsen på substantivet** alt etter om du står et sted eller er på vei dit. Akkurat dette er den vanligste fellen for norsktalende, så vi tar den først. ## «Hvor?» mot «hvor hen?» Se på dette paret: - **Idem u grad** = «Jeg går til byen» (bevegelse, retning) - **Ja sam u gradu** = «Jeg er i byen» (sted, ro) Samme preposisjon **u**, men ordet bytter form: *grad* blir *gradu*. Når du beskriver et sted der noe allerede befinner seg – svaret på spørsmålet **gde? (hvor?)** – bruker serbisk **lokativ**. Er du i bevegelse mot et mål («hvor hen?»), brukes et annet kasus (akkusativ). Den enkle testen: kan du svare på *hvor?*, er det lokativ. ## Endelsene Lokativ kommer **aldri uten preposisjon** – det er det eneste serbiske kasuset med denne regelen. De viktigste preposisjonene er **u** (i, inni) og **na** (på, ved). Hankjønn og intetkjønn får endelsen **-u**: - **u gradu** = i byen (grad → grad**u**) - **na stolu** = på bordet (sto → sto**lu**) - **na poslu** = på jobb (posao → pos**lu**) - **u selu** = i landsbyen (selo → sel**u**) Hunkjønnsord på -a får endelsen **-i**: - **u školi** = på skolen (škola → škol**i**) Et lite ekstra hint: lokativ ser nøyaktig ut som dativ, så du slipper å lære et eget sett endelser for den. På feminine ord kan sluttkonsonanten dessuten mykne (knjiga → knji**z**i), men det er en finesse du kan ta senere. ## Slik husker du det Tenk i to kolonner. Bevegelse: *u grad, na sto, u školu*. Sted: *u gradu, na stolu, u školi*. Lærer du serbisk å skille disse, høres du naturlig ut fra første dag.
Eksempler
- u gradu in the city
- u školi at school
- na stolu on the table
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
u grad eller u gradu? Det ene betyr at du drar til byen, det andre at du allerede er der. Samme preposisjon, ulikt kasus. La oss oppklare det.
-
Lokativ er stedets kasus. Den svarer på spørsmålet hvor? og sier hvor noen eller noe er. Det særegne: den står aldri alene, alltid etter en preposisjon.
-
De to vanligste preposisjonene er u og na. u betyr inni noe, na på noe eller et sted. Etter begge går substantivet i lokativ.
-
Nå endelsene. Hankjønn og intetkjønn får endelsen -u. grad blir gradu, selo blir selu. Hunkjønn på -a får -i: škola blir školi.
-
La oss begynne. u gradu betyr at du er i byen, inni den. grad går i lokativ og får endelsen -u. u gradu
-
Det samme med et hunkjønnsord. u školi betyr på skolen, i bygningen. škola går i lokativ og blir školi. u školi
-
Nå preposisjonen na. na stolu: noe ligger på bordflaten. sto, hvis stamme utvides til stol, blir stolu. na stolu
-
En til med na. na poslu betyr at du er på jobb. posao blir poslu, igjen med endelsen -u. na poslu
-
Og med et intetkjønnsord. u selu betyr at du er i landsbyen. selo får endelsen -u og blir selu. u selu
-
Her er den viktigste forskjellen. Samme preposisjon u kan også ta akkusativ. Idem u grad er bevegelse, å gå inn — akkusativ. Ja sam u gradu er sted — lokativ. Bevegelse betyr akkusativ, å stå stille betyr lokativ.
-
En kjapp regel å huske. Kan du spørre hvor?, bruker du lokativ. Er spørsmålet hvor hen?, er det akkusativ.
-
La oss oppsummere. Lokativ er stedets kasus og kommer alltid etter en preposisjon, oftest u og na. Hankjønn og intetkjønn får -u, hunkjønn -i. Og husk: å bli værende er lokativ, bevegelse er akkusativ.