Serbisk flertall: slik lager du nominativ
På serbisk avhenger flertallsendelsen i nominativ av substantivets kjønn. Det er den største forskjellen fra norsk. Hos oss velger vi mellom endelser som -er og -e (biler, hus, epler), og det hører en artikkel til, en eller et. Serbisk har ingen artikler i det hele tatt og ser i stedet på kjønnet. Hovedregelen er enkel. Hankjønnsord får -i: student blir studenti. Hunkjønnsord på -a får -e: žena blir žene, knjiga blir knjige. Intetkjønnsord på -o eller -e får -a: selo blir sela, jezero blir jezera. Tre kjønn, tre endelser, og ingen artikkel å holde styr på. Men vær oppmerksom på et par ting. Korte hankjønnsord på én stavelse skyter ofte inn -ov- (eller -ev- etter en myk konsonant) før -i. Derfor blir grad ikke til "gradi", men til gradovi, most blir mostovi, sin blir sinovi og kraj blir krajevi. Nettopp "gradi" er en klassisk nybegynnerfeil. Et annet punkt er sibilarisering: en k, g eller h sist i stammen endres før -i. Derfor blir vojnik ikke til "vojniki", men til vojnici. Lyden mykner, og det vises også i skriften. Den viktigste advarselen til en norsktalende er at serbisk aldri lager flertall med -s. Uansett hvor naturlig det føles fra engelsk og lånord, finnes det ikke noe -s her. Du velger alltid mellom -i, -e og -a etter kjønnet. Når det valget sitter, har du kontroll på flertall i nominativ.
Eksempler
- gradovi cities
- žene women
- sela villages
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Én grad. Og hvordan sier man flere? Du legger ikke bare til en -s på slutten. Det serbiske flertallet har egne regler, og de avhenger av kjønn.
-
Dette er subjektsformen — svaret på spørsmålet hvem eller hva?. Og endelsen avhenger av substantivets kjønn.
-
Tre kjønn, tre endelser. Hankjønn får -i, hunkjønnsord på -a får -e, og intetkjønn får -a. Husk: i, e, a.
-
Vi begynner med hunkjønn. Žena slutter på -a; i flertall blir den -a-en til -e — žene. žena → žene
-
Likedan med knjiga: det slutter på -a, så flertallet er knjige. knjiga → knjige
-
Nå intetkjønn. Selo slutter på -o; i flertall blir den -o-en til -a — sela. selo → sela
-
Slik gir jezero også jezera: igjen blir -o til -a. jezero → jezera
-
Nå hankjønn. Lengre substantiv er lette: student får -i — studenti, og profesor blir profesori. student → studenti
-
Men pass på de korte hankjønnsordene — det er der det går mest galt. Grad er ikke gradi. Man setter inn -ov-, og da får man gradovi. Mange enstavelsesord fungerer slik.
-
Slik gir most mostovi og sin sinovi. Etter en myk konsonant kommer -ev-: kraj blir krajevi. most → mostovi · kraj → krajevi
-
Én siste detalj: når stammen slutter på k, g eller h, endrer den lyden seg foran -i. Vojnik blir vojnici. vojnik → vojnici
-
Den største fellen: man legger ikke til en -s på slutten. Gradovis eller ženas finnes ikke. Serbisk velger endelse etter kjønn — i, e eller a.
-
Se på alle tre kjønn sammen: hankjønn på -i, hunkjønn på -e, intetkjønn på -a. Kjenn først igjen kjønnet, så vet du endelsen.
-
Oppsummert: hankjønn -i, hunkjønn -e, intetkjønn -a. Korte hankjønnsord setter inn -ov- eller -ev-. Og aldri en -s på slutten.