Reflexive verbs with 'se'
Many verbs carry the reflexive particle 'se': zvati se (to be called), osećati se (to feel), vraćati se (to return). 'Se' is a clitic — it follows the same second-position rule as 'sam' and friends and never starts a sentence.
Eksempler
- Kako se zoveš? What is your name?
- Osećam se dobro. I feel good.
- Vraćam se kući. I'm going back home.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Vil du spørre noen hva de heter? Uten det bittelille ordet — „se“ — går det ikke. Du trenger det for å presentere deg og for å si hvordan du har det. Mange verb bærer det „se“. La oss lære hvor det hører hjemme.
-
Her er poenget. Svært mange serbiske verb går i par med ordet „se“. Det „se“ er en del av verbet — lær dem sammen, som én helhet. „Zvati se“ betyr å hete noe. „Osećati se“ betyr å føle seg på en viss måte. „Vraćati se“ betyr å gå tilbake.
-
Se hvor mange de er, overalt rundt deg. Til venstre verb med „se“ som du trenger hver dag: zvati se, osećati se, vraćati se, žuriti se. Til høyre noen uten „se“, så du ser forskjellen: raditi, pisati, čitati. „Se“ er ikke tilfeldig — det hører til bestemte verb.
-
La oss starte med det du sier den første dagen — å spørre om navn. Legg merke til hvor „se“ står: Kako se zoveš? „Hva heter du?“ Verbet er „zvati se“, men „se“ står ikke ved verbet — det hopper rett etter det første ordet „kako“. Husk den plassen.
-
Og svaret på spørsmålet bærer også „se“. Når du presenterer deg, sier du: Zovem se Ana. „Jeg heter Ana.“ Ordrett: „zovem se Ana“ — „jeg kaller meg Ana“. Du ser at „se“ kommer rett etter verbet „zovem“, fordi verbet står først. „Se“ vil ha andreplassen i setningen.
-
Her kommer hovedregelen. „Se“ er en klitikon — et kort, trykklett ord som aldri står først i setningen og aldri er trykksterkt. Det „lener seg“ mot det første ordet og stiller seg rett etter det — på den såkalte andreplassen. Samme regel gjelder for „sam“, „si“, „je“. Klitikoner elsker andreplassen.
-
La oss se andreplassen i praksis. Vil du si hvordan du har det, bruker du „osećati se“: Osećam se dobro. „Jeg har det bra.“ Verbet „osećam“ står først, så „se“ kommer rett etter det, på andreplassen, og først da „dobro“. Rekkefølgen er: verb, „se“, resten. Begynn aldri en setning med „se“.
-
Se nå hva som skjer når setningen ikke begynner med verbet. Kommer et annet ord først, fester „se“ seg til det: Vraćam se kući. „Jeg er på vei hjem.“ Verbet står først, så „se“ kommer etter det. Men i „Sutra se vraćam kući“ er det første ordet „sutra“, så „se“ hopper etter det — langt fra verbet „vraćam“.
-
Sammenlign to setninger med verbet „žuriti se“. Når verbet begynner, står „se“ rett etter det: Žurim se na posao. „Jeg skynder meg på jobb.“ Og hvis setningen begynner med „Uvek“, se hvordan „se“ flytter seg framover: Uvek se žurim ujutru. „Jeg skynder meg alltid om morgenen.“ „Se“ alltid på andreplassen.
-
Og hva når flere klitikoner møtes på én gang? De stiller seg i en bestemt rekkefølge. „Sam“, „si“, „je“ kommer først, og „se“ kommer etter dem. Derfor sier du „vratio sam se“, ikke „vratio se sam“. Verbklitikonet først, „se“ etter det.
-
Se det i fortid. Vil du si at du gikk hjem i går: Vratio sam se kući. „Jeg gikk tilbake hjem.“ To klitikoner sammen: „sam“ og så „se“, akkurat i den rekkefølgen, rett etter det første ordet „vratio“. Aldri omvendt.
-
Og nå den største fellen — grunnen til at du er her. Ikke begynn en setning med „se“, og ikke lim det alltid tett inntil verbet. „Se zovem Ana“ høres feil ut, fordi „se“ ikke kan stå først. Det må stå etter det første ordet: „Zovem se Ana“. Andreplassen, alltid.
-
Og den andre vanlige feilen — du utelater rett og slett „se“. Uten det endrer verbet betydning eller finnes ikke. „Kako zoveš?“ betyr „hvem ringer du, hvem inviterer du“, ikke „hva heter du“. Uten „se“ spør du om noe helt annet. Ikke dropp det.
-
La oss oppsummere. Mange verb bærer „se“ — zvati se, osećati se, vraćati se — og det er en del av verbet, så lær dem sammen. „Se“ er en klitikon: aldri det første ordet, alltid på andreplassen, etter klitikoner som „sam“. Og ikke glem det — uten „se“ betyr setningen noe annet.