Korte pronomen på serbisk: me, te, ga, joj
Serbisk har to sett objektpronomen: lange, trykksterke former (njega, njoj) og korte, trykklette småord som kalles klitika. I dagligtale bruker du nesten alltid de korte. Akkusativ (hvem/hva) er me, te, ga, je, nas, vas, ih; dativ (til hvem) er mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. Sier du „Vidim ga“ høres du naturlig ut — „Vidim njega“ smaker av lærebok. To ting å huske: hvilken form du velger (kasus og kjønn), og hvor den står. Et klitikon kan aldri stå først; det havner alltid på andreplass: „Vidim ga“, men „Danas ga vidim“. Den lange formen sparer du til trykk, til ettordssvar og etter preposisjoner: „za njega“, aldri „za ga“. Pass også på „joj“ (dativ) mot „je“ (akkusativ) — de blandes lett.
Eksempler
- Vidim ga. I see him.
- Dajem ti knjigu. I'm giving you a book.
- Zovem je. I'm calling her.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Du vil si Vidim ga, men sier Vidim njega. Du blir forstått, men du høres stiv ut, som fra en lærebok. I dagligtale bruker serbere korte, trykklette pronomen: me, te, ga, joj. La oss lære dem.
-
Her er poenget. Når du erstatter et substantiv med njega, nju, njih, har serbisk to former. Den lange, trykksterke: mene, tebe, njega. Og de korte, trykklette småordene som kalles klitika: me, te, ga. I vanlig tale bruker du nesten alltid de korte.
-
Det finnes to rekker, etter kasus. Akkusativ — det er hvem, hva, det direkte objektet: me, te, ga, je, nas, vas, ih. Og dativ — det er til hvem, den du gir eller sier noe til: mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. Du trenger ikke kunne alt utenat med en gang; se hvordan de virker.
-
La oss begynne med det vanligste. Du vil si at du ser ham. Du trenger ikke det lange njega — ett ga holder: Vidim ga. Jeg ser ham. Det ga er akkusativ av on — kortformen av njega. Det kommer rett etter verbet, på andreplass i setningen. Slik snakker serbere faktisk.
-
Det samme for henne. Hvis du ringer ei jente, sier du ikke Zovem nju — du bruker det korte je: Zovem je. Jeg ringer henne. Dette je er akkusativ av ona. Pass på — det ser likt ut som verbet je av biti, men her betyr det nju. Plassen i setningen skiller dem.
-
Nå dativ — hvem du gir noe til. Du vil si at du gir deg en bok. I stedet for det lange tebi bruker du det korte ti: Dajem ti knjigu. Jeg gir deg en bok. Det ti er dativ — mottakeren av handlingen. Det står rett etter verbet, og først deretter kommer knjigu. Verb, så klitikon, så resten.
-
Enda en dativ, denne gangen for henne. Dativ av ona er joj — et ord som ofte forvirrer nybegynnere. Hvis du sier noe til henne: Kažem joj istinu. Jeg sier henne sannheten. Joj betyr njoj — den korte dativen av ona. Ikke bland det med akkusativen je: je er hvem jeg ser, joj er hvem jeg snakker til.
-
Her er hovedregelen om plassen. Korte pronomen er klitika — trykklette, aldri først i setningen. De lener seg på det første ordet og står rett etter det, på andreplass. Derfor Vidim ga, ikke Ga vidim. Samme regel gjelder for se og sam.
-
Se hvordan klitikonet hopper når setningen ikke begynner med verbet. Vidim ga — verbet først, ga etter. Men hvis du begynner med Danas: Danas ga vidim. Jeg ser ham i dag. Nå er danas det første ordet, og ga hopper rett etter det — langt fra verbet vidim. Klitikonet følger andreplass, uansett hva som står først.
-
Og når trenger du den lange formen? Tre tilfeller. Etter en preposisjon alltid den lange: za njega, ikke za ga. Når du framhever noe: Vidim njega, ne nju. Og når du svarer med ett ord: Koga? — Njega. Ellers, i vanlig tale, kort form.
-
Se preposisjonen i bruk. Etter en preposisjon som za må den lange formen brukes — klitikonet kan ikke stå der: Ovo je za njega. Dette er til ham. Du sier za njega, aldri za ga. Etter en preposisjon alltid den lange, trykksterke formen. Husk det som en fast regel.
-
Og nå den store fellen — grunnen til at du er her. Ikke sett den lange formen overalt. Vidim njega uten spesielt trykk høres stivt og boklig ut. I en vanlig setning er det rett og slett Vidim ga.
-
Og den andre vanlige feilen — du setter klitikonet først i setningen. Ga vidim duger ikke, for et klitikon står aldri først. Det må komme etter det første ordet: Vidim ga eller Danas ga vidim. Andreplass, alltid.
-
Kort oppsummert. I dagligtale bruker du de korte pronomenene: akkusativ me, te, ga, je, nas, vas, ih; dativ mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. De er klitika — aldri først, alltid på andreplass. Den lange formen — njega, tebe — sparer du til trykk og etter preposisjoner. Vidim ga, ikke Vidim njega.