Serbiske personlige pronomen (ja, ti, on, ona …)

De serbiske subjektpronomenene – altså ordene for «jeg», «du», «han» og så videre i nominativ – er noe av det aller første du møter når du begynner med serbisk. I entall er de: ja (jeg), ti (du, uformelt), on (han), ona (hun) og ono (det). I flertall: mi (vi), vi (dere, eller det høflige «De»), oni (de, om en gruppe med menn eller en blandet gruppe), one (de, om en gruppe som bare består av kvinner) og ona (de, om grammatisk intetkjønn). Listen er kort, men hvert ord skjuler et par finesser som er greie å få på plass med en gang. Det viktigste å skjønne er at serbisk er et såkalt pro-drop-språk: pronomenet droppes som regel, fordi verbendelsen allerede forteller hvem som handler. Der vi på norsk alltid må ha med subjektet – «du jobber», «vi går» – kan en serber nøye seg med selve verbet. Radiš mnogo. betyr «Du jobber mye», og det står ikke noe ti i det hele tatt, for endelsen -š betyr i seg selv «du». På samme måte betyr Idemo kući. «Vi drar hjem», uten noe mi, fordi -mo allerede markerer «vi». For en norsktalende er det nettopp her den store omstillingen ligger: å la være å sette inn et pronomen hver bidige gang. Så når beholder man pronomenet? Når det bærer en logisk trykk – altså ved fremheving, kontrast eller presentasjon. Når du presenterer deg selv, sier du Ja sam Ana. («Jeg er Ana») med ja, fordi du peker på deg selv. Og når du stiller to personer opp mot hverandre, beholder du begge pronomenene: Ja radim, a ti se odmaraš. betyr «Jeg jobber, men du hviler» – her er ja og ti med nettopp fordi poenget er kontrasten mellom de to. Tommelfingerregel: er pronomenet med, er det vanligvis en grunn til det. Forskjellen mellom ti og vi tilsvarer omtrent det gamle skillet mellom «du» og «De», men er fortsatt levende i dagligtalen. Ti bruker du til venner, familie, barn og jevnaldrende – det intime, uformelle. Vi bruker du til fremmede, eldre og sjefen din; det er den høflige, respektfulle formen (og samtidig flertalls-«dere»). Den høflige setningen Vi ste ljubazni. betyr «De er snille». Å si ti til noen du nettopp har møtt, kan virke for fortrolig eller rett og slett uhøflig, så start heller med vi. Et kulturelt vink: serbere foreslår ofte selv å gå over til ti senere med spørsmålet «Možemo li na 'ti'?» («Kan vi si du til hverandre?»). Det serbiske «de» har kjønn, noe norsk ikke har. Oni brukes om en gruppe menn eller en blandet gruppe, one brukes når gruppen bare består av kvinner, og ona brukes om intetkjønn. One su ovde. betyr altså «De (kvinnene) er her». Legg samtidig merke til at ona kan være både «hun» (entall) og «de» (intetkjønn, flertall) – det er tallet på verbet som avgjør hvilket, så endelsen er ledetråden din. Siden vi er innom verbene: et lite bøyningsmønster gjør hele pro-drop-systemet konkret. Verbet raditi («å jobbe») bøyes radim, radiš, radi, radimo, radite, rade – seks ulike endelser for seks personer. Det er akkurat derfor serbisk klarer seg uten pronomenet: endelsen sier allerede hvem det gjelder. De typiske fallgruvene for norsktalende er fire: å stappe inn pronomen overalt slik vi gjør på norsk; å si ti til en fremmed eller en eldre; å bruke oni om en ren kvinnegruppe i stedet for one; og å blande ona som «hun» med ona som «de» (intetkjønn). Får du kontroll på disse fire, er du allerede godt i gang.