Eiendomspronomen på serbisk: moj, tvoj, njegov, njen, naš, vaš, njihov
Serbisk har sju eiendomspronomen som du møter hele tiden: «moj» (min), «tvoj» (din i entall), «njegov» (hans), «njen» (hennes), «naš» (vår), «vaš» (deres, høflig eller flertall) og «njihov» (deres). Den gode nyheten er at du allerede kan det viktigste prinsippet fra norsk. På norsk sier vi «min bil», «mi bok», «mitt hus» og «mine bøker» – ordet retter seg etter substantivet. Akkurat slik fungerer serbisk: «moj» bøyes etter det som eies, ikke etter den som eier. Grunnmønsteret er enkelt og lett å huske. Til et hankjønnsord sier du «moj brat» (min bror). Er substantivet hunkjønn, legger du til -a: «moja sestra» (min søster). Er det intetkjønn, legger du til -e: «moje» (mitt). Tenk på den norske trioen min/mi/mitt, så har du selve følelsen for det: endelsen følger ordet, ikke deg som snakker. Her kommer likevel den forskjellen du må passe på. På norsk er «hans» og «hennes» låst til eierens kjønn – «hennes mann» blir alltid «hennes», uansett hva slags ord «mann» er. På serbisk er det ikke slik. Se på «njen muž» (hennes mann). Selv om eieren er en kvinne, blir pronomenet stående som «njen», fordi «muž» er et hankjønnsord. Pronomenet sporer altså etter substantivet, ikke etter henne. Det samme gjelder «njegov» og «njihov»: de retter seg etter det som eies. Den aller vanligste feilen norsktalende gjør, er å la pronomenet enes med eieren i stedet for med tingen. Mange sier feilaktig «moj sestra» fordi de tenker «det er meg, en mann, som eier». Men «sestra» er hunkjønn, så det riktige er «moja sestra». Still deg alltid spørsmålet: hvilket kjønn har ordet jeg eier? Til slutt: serbisk går ett skritt lenger enn norsk. Der norsk bare bøyer i kjønn og tall, bøyer serbisk eiendomspronomenet også i kasus – altså etter substantivets rolle i setningen (subjekt, objekt, etter preposisjon og så videre). Det betyr at «moj», «moja» og «moje» får flere former etterhvert. Ikke la deg skremme: start med kjønnsendelsene -∅/-a/-e, øv på «moj brat», «moja sestra» og «njen muž» til de sitter, så bygger du kasus oppå et trygt fundament.
Eksempler
- moj brat my brother
- moja sestra my sister
- njen muž her husband
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
En mann sier om søsteren sin moja sestra, ikke moj. Hvorfor hunkjønnsformen? Fordi eiendomsordet på serbisk ikke retter seg etter eieren, men etter det som eies.
-
Eiendomspronomen sier hvem noe tilhører. Her er alle sju: moj, tvoj, njegov, njen, naš, vaš og njihov.
-
Moj er min, tvoj din, njegov hans, njen hennes, naš vår, vaš deres, njihov deres. Vaš er også den høflige formen for én person du sier De til.
-
Nå det viktigste. På serbisk retter eiendomsordet seg i kjønn etter substantivet det beskriver. Ikke etter eieren, men etter det som eies.
-
Formen følger substantivets kjønn. Hankjønn er uendret — moj. Hunkjønn får -a — moja. Intetkjønn får -e — moje.
-
Vi begynner. Brat, bror, er hankjønn, så moj står i grunnform: moj brat
-
Sestra, søster, er hunkjønn, så moj blir moja — selv om jeg er en mann. Det er kjønnet til substantivet som teller. moja sestra
-
Og dete, barn, er intetkjønn, så moj blir moje, med endelsen -e: moje dete
-
Samme prinsipp med tvoj. Foran hunkjønnsordet knjiga, bok, blir det tvoja. Endelsen følger alltid substantivets kjønn. tvoja knjiga
-
Nå njegov og njen. Njegov betyr hans — eieren er en mann. Sin, sønn, er hankjønn, så det blir njegov: njegov sin
-
Njen betyr hennes — eieren er en kvinne. Men muž, ektemann, er hankjønn, så formen er njen: den følger muž, ikke henne. Substantivet endrer endelsen, ikke eieren. njen muž
-
Og eiere i flertall. Med substantivet grad, by, som er hankjønn, sier du: naš grad
-
Her er den vanligste feilen. En mann tenker jeg er mann og sier moj sestra. Men sestra er hunkjønn: det må bli moja sestra. Substantivets kjønn avgjør, ikke du.
-
La oss oppsummere. Sju pronomen: moj, tvoj, njegov, njen, naš, vaš, njihov. Alle bøyes etter substantivet — -a hunkjønn, -e intetkjønn. Substantivet endrer formen, ikke eieren.