Imperativ på serbisk – kommandoer, invitasjoner og forbud
Imperativ er den verbformen du bruker når du gir en beskjed, en invitasjon eller en oppfordring – og den er noe av det første du faktisk får bruk for når du snakker serbisk. Den er ikke uhøflig i seg selv; den er like naturlig i en varm invitasjon som i en ordre. Formen bygges på presensstammen (3. person flertall). Til én person du er fortrolig med (ti), legger du på -i: "radi!" (jobb!). Verb på -ati får i stedet -j: "čitaj!" (les!). Når du henvender deg til flere – eller vil være høflig – bruker du vi-formen med -ite / -jte: "radite!", "čitajte!". En klassisk invitasjon: "Dođi ovamo!" til en du kjenner godt, og "Čitajte glasno!" til en gruppe. Det finnes også en "la oss"-form på -mo ("radimo!"), men den er en bonus. Legg merke til at vi ikke bare betyr flere personer – det er også høflighetsformen til en fremmed eller en eldre: "Dođite", "sedite", "izvolite", "uđite". Vil du mykne en beskjed til en høflig forespørsel, legger du til "molim te" (uformelt) eller "molim vas" (høflig) – selve verbet endrer seg ikke: "Sačekaj me, molim te." Det aller viktigste i denne leksjonen er nektingen. På norsk setter vi bare "ikke" foran: "ikke vær redd". På serbisk er den trygge standardformen en helt annen konstruksjon: nemoj (til én) eller nemojte (til flere) + da + presens: "Nemoj da brineš." (ikke vær bekymret), "Nemojte da brinete." Du vil høre den bare "ne" + imperativ ("ne brini") i rask tale, men det er ikke den omhyggelige standarden – venn deg til nemoj(te) + da fra starten. Et godt råd: tenk aldri "ikke" = "ne" automatisk; tenk "ikke" = "nemoj da".
Eksempler
- Dođi ovamo! Come here!
- Čitajte glasno! Read aloud!
- Nemoj da brineš. Don't worry.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Uđi. Sačekaj. Ne brini. Tre små ord du sier til noen hver dag — og alle tre er samme form. Det er imperativen: med den befaler, inviterer og ber du. Og når du vil si nemoj, endrer spillet seg helt.
-
Imperativen er formen du bruker når du henvender deg direkte til noen: du ber dem om å gjøre noe. Den har bare to former du kommer til å bruke hele tiden — ti, når du snakker til én nær person, og vi, når det er flere personer eller når du er høflig. Den bygges fra presens, så vi starter med stammen.
-
Her er oppskriften. Du tar de-formen i presens og fjerner endelsen. Det som blir igjen, er stammen. Til den legger du for ti til -i eller -j, og for vi legger du til -ite eller -jte. Verb på -ati gir som regel -j, mens de andre gir -i.
-
Se på verbet raditi. I presens heter det oni rade, stammen er rad-. Legg til -i, så får du en befaling til én person: Radi! Og for flere personer legger du til -ite: Radite!
-
Nå et verb på -ati: čitati. Oni čitaju, stammen tar -j. Til én person: Čitaj glasno! Og til en gruppe, eller høflig, legger du til -jte: Čitajte glasno!
-
I virkeligheten hører du imperativen oftest som en invitasjon, ikke som en streng ordre. Når du roper på noen om å komme nærmere, sier du: Dođi ovamo! Verbet er doći, og formen dođi er skarp og varm på samme tid — tonen kommer an på stemmen, ikke på formen.
-
Samme verb rettet mot flere personer, eller høflig til én person du ikke kjenner godt, tar -ite: Dođite ovamo! Formen vi er ikke bare flertall — det er også høfligheten din. Med samme endelse snakker du både til en gruppe og til en ukjent person: sedite, izvolite, uđite.
-
Og nå den viktigste delen, som du er her for. En nektende imperativ lager du ikke ved bare å sette ne foran formen. I omhyggelig serbisk bruker du hjelpeordet nemoj for én person, eller nemojte for flere, og deretter da og presens.
-
Vil du roe noen, si at de ikke skal bekymre seg? Du tar nemoj, legger til da og presens av verbet brinuti: Nemoj da brineš. Til flere personer: nemojte da brinete. Ordet nemoj bærer hele forbudet, mens verbet bare står i presens etter da.
-
Her er fellen. Mange prøver å nekte ved å sette ne foran imperativen — ne brini. Det høres i rask tale, men i omhyggelig, standardisert serbisk høres nemoj da brineš mer naturlig ut. Vanen bygges av nemoj, ikke av et nakent ne foran formen.
-
Du mykner opp imperativen med ett eneste ord — molim te, eller høflig molim vas. Slik blir en ordre til en bønn uten at verbets form endres: Sačekaj me, molim te. Samme imperativ, helt annen tone: du legger til molim te og befalingen blir en vennlig bønn.
-
La oss oppsummere. Imperativen bygger du fra presensstammen: for ti legger du til -i eller -j, for vi -ite eller -jte. Vi er både flertall og høflighet. Og det nektende er ikke et nakent ne — men nemoj eller nemojte, deretter da og presens. Si uđi, sačekaj, nemoj da brineš — og du kommer til å høres naturlig ut.