imati / nemati på serbisk — «imam», «nemam» og riktig kasus
«Imati» (å ha) er et av de aller vanligste verbene på serbisk, så det lønner seg å få det inn i fingrene tidlig. Objektet etter det bekreftende «imam» står i akkusativ: hunkjønnsord bytter endelse (sestra → sestru), mens livløse hankjønnsord er uendret. Derfor heter det «Imam sestru». Den store fellen er nektelsen. Den er ikke «ne imam» — «ne» og «imam» smelter sammen til ett ord: «nemam». Og etter «nemam» flytter objektet seg ofte til genitiv, som i «Nemam novca». Vil du spørre om noe, legger du til partikkelen «li» etter verbet: «Imaš li auto?». Her går vi gjennom bøyingen, kasusene og de vanligste uttrykkene steg for steg.
Eksempler
- Imam sestru. I have a sister.
- Nemam novca. I have no money.
- Imaš li auto? Do you have a car?
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
„Imam sestru“ — jeg har en søster. Lett, ikke sant? Men nektelsen er ikke „ne imam“, men ett eneste sammensmeltet ord: „nemam“. Og da flytter objektet seg ofte til en annen kasus. La oss få ryddet helt opp i dette.
-
„Imati“ betyr „å ha“ — du bruker det hele tiden: for ting, familie, tid og plikter. Den viktigste regelen: objektet etter „imati“ står i akkusativ, kasusen som svarer på spørsmålet „hvem? hva?“.
-
Her er presens av „imati“. „Ja imam, ti imaš, on ima, mi imamo, vi imate, oni imaju.“ Fokus er på formen „imam“ — det betyr „jeg har“, formen du hører oftest.
-
Første eksempel. „Sestra“ er hunkjønn og bytter endelse i akkusativ: „sestra“ blir „sestru“. Derfor sier vi: Imam sestru. Ser du hvordan endelsen A ble til U — det er akkusativen i praksis.
-
Nå noe som ser ut som et unntak, men ikke er det. „Auto“ er hankjønn og livløst, og slike substantiv forblir uendret i akkusativ — ingenting endres. Imam auto. „Auto“ er likt i nominativ og akkusativ — så det høres lett ut.
-
Nå det nektende. Dette er avgjørende: nektelsen av „imati“ er ikke to ord. Man sier ikke „ne imam“. „Ne“ og „imam“ smelter sammen til ett ord — „nemam“. Det er uregelmessig, men slik sier man det alltid.
-
Her er nybegynnerens vanligste feil. „Ne imam“ finnes ikke på serbisk. Alltid „nemam“. Det samme gjelder for alle personer: nemaš, nema, nemamo, nemate, nemaju.
-
Og den andre delen av fellen. Etter det bekreftende „imam“ står objektet i akkusativ. Men etter det nektende „nemam“ flytter objektet seg ofte til genitiv — kasusen som svarer på spørsmålet „hvem sin? av hva?“.
-
La oss se det i et eksempel. „Novac“ etter „nemam“ går til genitiv og blir „novca“. Derfor er det riktig: Nemam novca. Ikke „nemam novac“, men „nemam novca“ — genitiv etter nektelsen.
-
Samme felle med ordet „vreme“. Etter „nemam“ sier vi ikke „nemam vreme“ — riktig er „nemam vremena“, med genitiv.
-
Hvordan stiller man et spørsmål? Du legger til partikkelen „li“ etter verbet. „Imaš li auto?“ betyr „Har du en bil?“. Enkelt og svært vanlig i talespråk. Imaš li auto?
-
Til slutt danner „imati“ mange dagligdagse uttrykk. „Imati vremena“ — å ha fritid. „Imati pravo“ — å ha rett. Det lønner seg å lære dem som ferdige fraser.
-
La oss oppsummere. „Imati“ krever akkusativ: imam sestru. Det nektende er alltid det sammensmeltede ordet „nemam“, aldri „ne imam“. Og etter „nemam“ går objektet til genitiv: nemam novca, nemam vremena.