Adverb på serbisk — slik danner du dem
Et serbisk måtesadverb dannes svært enkelt: du tar adjektivet og bruker intetkjønn entall, som ender på -o. Slik blir dobar til dobro (godt), brz til brzo (raskt), lep til lepo (pent) og tih til tiho (stille). Du trenger altså ikke et eget suffiks — det kjennes naturlig for en nordmann, for vi har også flate adverb som godt og raskt, der formen ligger tett på adjektivet. Det viktigste å huske: det serbiske adverbet er ubøyelig. Det endrer seg aldri i kjønn, tall eller kasus, selv om adjektivet det kommer fra, gjør det. Adjektivet beskriver et substantiv og retter seg etter det: dobar pas (en god hund), dobra žena (en god kvinne). Adverbet beskriver verbet og fryser: Govorim dobro betyr "Jeg snakker godt". Den klassiske feilen er å la adverbet bøye seg med. Du sier ikke Govorim dobra — det er feil; det heter alltid Govorim dobro. Selv med et hunkjønns- eller flertallssubjekt står adverbet uendret: One peva dobro ("De synger godt"). Flere eksempler: Dođi brzo! (Kom raskt!), Lepo pevaš (Du synger pent), Govori tiho (Snakk stille). En liten fast gruppe tids- og stedsadverb lærer du bare som faste ord. Tid: sada (nå), uvek (alltid), danas (i dag) — for eksempel Uvek kasnim ("Jeg kommer alltid for sent"). Sted: ovde (her), tamo (der), gore (oppe) — for eksempel Čekam ovde ("Jeg venter her").
Eksempler
- Govorim dobro. I speak well.
- Dođi brzo! Come quickly!
- Uvek kasnim. I'm always late.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Vil du si at du snakker godt serbisk? Én feil endelse, og det høres ikke serbisk ut lenger. Jeg viser deg trikset.
-
Et adverb forteller hvordan, når eller hvor noe skjer. I dag ser vi på måtesadverb — altså hvordan — for de er lettest å lage når du kan trikset.
-
Her er grunnregelen. For å lage et måtesadverb tar du adjektivet og bruker intetkjønnsformen i entall. Den formen, som ender på -o, blir adverbet ditt, og den endrer seg aldri igjen.
-
Sammenlign de to sidene. Et adjektiv endrer seg for å passe substantivet i kjønn og tall. Et adverb er fast: én form for enhver situasjon.
-
Ta adjektivet dobar, som betyr god. Intetkjønnsformen er dobro, og det er også adverbet, godt. Govorim dobro.
-
Samme oppskrift med brz, som betyr rask. Intetkjønnsformen brzo er adverbet, raskt. Dođi brzo!
-
Og en gang til med lep, som betyr fin eller vakker. Intetkjønnsformen lepo gir deg adverbet, fint. Lepo pevaš.
-
Mønsteret holder overalt. Fra tih, stille, får du tiho, lavt. Legg merke til at verbet beholder sin egen endelse; bare adverbet står fast. Govori tiho.
-
Ikke alle adverb kommer fra et adjektiv. En liten gruppe vanlige tids- og stedsadverb lærer du rett og slett som ord. Tid sier når, sted sier hvor.
-
Her er ett av disse tidsadverbene i bruk. Uvek betyr alltid, og står fint foran verbet. Uvek kasnim.
-
Og et stedsadverb. Ovde betyr her, og fastsetter hvor handlingen skjer. Čekam ovde.
-
Og nå den store fellen. Siden adverbet kommer fra et adjektiv, er det fristende å bøye det, slik et adjektiv gjør. Ikke gjør det. Adverbet beskriver verbet, ikke et substantiv, så det får aldri en hunkjønnsendelse eller flertallsendelse.
-
Se hvordan den faste formen holder. Subjektet er hunkjønn og flertall, verbet endres, men adverbet dobro er nøyaktig det samme. One peva dobro.
-
Husk det slik. Lag måtesadverbet fra intetkjønnsadjektivet som ender på -o, hold den formen fast uansett subjekt, og lær de vanlige tids- og stedsadverbene som ord.