Instrumentalis i serbisk
Den serbiske instrumentalis har to oppgaver, og det lønner seg å holde dem fra hverandre med en gang. Den første er middel eller redskap: den svarer på spørsmålet čime? ("med hva?"). Og her ligger det viktigste – og det som er mest uvant for oss norsktalende: middelet får ingen preposisjon. Du setter rett og slett substantivet i instrumentalis, og dermed er det gjort. For eksempel: Putujem vozom ("jeg reiser med tog"), Pišem olovkom ("jeg skriver med en penn"), Sečem hleb nožem ("jeg skjærer brød med en kniv"). Ingen s, ingen løs "med": betydningen ligger allerede i endelsen. Den andre oppgaven er følge: den svarer på s kim? ("med hvem?"), og der skal det derimot stå en preposisjon, nemlig s eller sa. Idem sa sestrom ("jeg går med søsteren min"). Altså: ved personer setter du s/sa, ved redskaper og transportmidler aldri. Endelsene i entall er to. Harde stammer får -om: voz → vozom, auto → autom, pero → perom, kafa → kafom, olovka → olovkom. Myke stammer som ender på j, č, ž, š eller c får -em: nož → nožem, muž → mužem. I flertall er endelsen -ima. Når bruker man s og når sa? Du skriver sa foran ord som begynner på s, z, š eller ž (sa sestrom, sa Žarkom) og i uttrykket sa mnom ("med meg"); ellers bruker du s (s bratom, s mamom). Det handler bare om uttale: sa hindrer at to like lyder kolliderer. Så kommer den klassiske fellen, som nesten alle norsktalende går i til å begynne med (og av og til serbere selv). Fordi vi sier reiser med tog og skriver med en penn, er det fristende å legge til det "med" på middelet i serbisk også. Det er feil: Idem s vozom og Idem sa autobusom sier man ikke. De riktige formene er Idem vozom og Idem autobusom. Husk tommelfingerregelen: s/sa hører bare til følge, altså til mennesker, aldri til et middel. Her ligger nettopp den store forskjellen fra norsk. Hos oss gjør "med" dobbelt arbeid: jeg går med søsteren min og jeg skjærer med en kniv bruker samme lille ord. I serbisk skilles de to rollene tydelig: kniven står naken i instrumentalis (nožem), mens søsteren får sa (sa sestrom). Når begge står i samme setning, ser du den doble logikken tydelig: Putujem autobusom sa prijateljem ("jeg reiser med buss med en venn") – bussen uten preposisjon, vennen med sa. For å få det til å sitte: spør deg selv hver gang om du svarer på čime? (middel, ingen preposisjon, bare endelsen) eller på s kim? (følge, preposisjon s/sa). Holder du de to spørsmålene fra hverandre, slutter den serbiske instrumentalis fort å være et hinder.
Eksempler
- Putujem vozom. I travel by train.
- Pišem olovkom. I write with a pen.
- Idem sa sestrom. I'm going with my sister.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Du reiser med tog, skriver med en penn, går med søsteren din. Med hva? Med hvem? På serbisk dekker ett eneste kasus alt dette: instrumentalis. Lær det, så høres du straks mer naturlig ut. La oss få det på plass.
-
Instrumentalis har to hovedoppgaver. Først markerer det MIDLET — verktøyet eller måten du gjør noe på, med hva. Deretter markerer det FØLGE — personen du er sammen med. Det svarer på čime? (med hva?) og s kim? (med hvem?).
-
Her er endelsene. Hankjønn og intetkjønn tar -om: voz blir vozom, auto blir autom. Hunkjønn på -a tar også -om: kafa blir kafom, olovka blir olovkom. Én endelse for nesten alt: kjernen i instrumentalis.
-
La oss begynne med transport, for det er den største fellen. Hvordan reiser du? Vozom — og uten noen preposisjon i det hele tatt. Putujem vozom. I travel by train. Voz tar -om og blir vozom. Endelsen alene betyr med tog: du trenger ingen preposisjon.
-
Nå midlet — verktøyet du gjør noe med. Med hva skriver du? Olovkom. Olovka mister -a og tar -om: Pišem olovkom. I write with a pen. Merk: på serbisk finnes det ingen s her — endelsen -om alene betyr med pennen. Et verktøy står i ren instrumentalis.
-
Nå instrumentalisens andre oppgave — følge. Når du er SAMMEN med noen, bruker du s eller sa og setter personen i instrumentalis: Idem sa sestrom. I'm going with my sister. Sestra blir sestrom, med sa foran. Her KREVES preposisjonen: det er følge, ikke middel.
-
Når s, når sa? Enkel regel: bruk sa foran et ord som begynner på s, z, š eller ž, så lydene ikke krasjer — derav sa sestrom, sa Žarkom. Ellers holder s.
-
Tilbake til midlet, for instrumentalis dekker også MÅTEN du gjør noe på. Med hva skjærer du brød? Nožem: Sečem hleb nožem. I cut the bread with a knife. Nož tar -em i stedet for -om, fordi det slutter på en myk konsonant. Samme betydning: ren instrumentalis, ingen preposisjon.
-
La oss se de fullstendige formene. En hard stamme tar -om: voz blir vozom, kafa blir kafom. En myk stamme — som slutter på j, č, ž, š eller c — tar -em: nož blir nožem, muž blir mužem.
-
Nå hovedfellen, grunnen til at du er her. For transport og middel bruker du INGEN preposisjon. Si idem vozom, ikke idem s vozom. Spar s bare for følge, for mennesker. Toget er ikke følget ditt: det er midlet ditt.
-
For å gjøre det tydelig, en kontrast. Putujem autobusom — et middel, ingen preposisjon. Men razgovaram sa vozačem — følge, en person, altså sa. Samme kasus, men preposisjonen avhenger av middel eller følge.
-
Et siste eksempel som forener begge betydningene i én setning. Middel uten preposisjon, følge med preposisjon: Putujem autobusom sa prijateljem. I travel by bus with a friend. Autobusom — middel, ren instrumentalis; sa prijateljem — følge, med preposisjon. Begge instrumentalis, men bare ett tar sa.
-
Oppsummering. Instrumentalis svarer på čime? (med hva?) og s kim? (med hvem?). Endelsen er -om, og -em etter myke konsonanter. Middel og transport: ingen preposisjon — idem vozom, pišem olovkom. Følge: s eller sa — sa sestrom. Husk: toget er et middel, ikke et følge.