The dative case (to / for someone)
The dative marks the indirect object — the recipient or beneficiary ('to/for someone'). Masculine and neuter nouns take -u (brat → bratu), feminine -a nouns take -i (sestra → sestri). It also follows prepositions like 'prema' and 'ka' and appears with verbs like dati, reći, pomoći.
Eksempler
- Dajem knjigu bratu. I'm giving the book to my brother.
- Pišem sestri. I'm writing to my sister.
- Pomažem prijatelju. I'm helping a friend.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Du gir noen en bok, du skriver til noen, du hjelper noen. Men hvem? Dette „hvem“ har sitt eget kasus på serbisk — dativ. Bommer du på det, høres setningen feil ut. La oss mestre det helt.
-
Dativ er mottakerens kasus — den som får noe eller som handlingen er rettet mot. Det svarer på spørsmålet „kome?“ (til hvem?) eller „čemu?“ (til hva?). Det er det såkalte indirekte objektet: ikke det du gir, men den du gir til.
-
Slik dannes endelsene. Hankjønn og intetkjønn får endelsen „-u“: „brat“ blir „bratu“, „dete“ blir „detetu“. Hunkjønn på „-a“ får endelsen „-i“: „sestra“ blir „sestri“. To endelser — det er kjernen i dativ.
-
La oss starte med det tydeligste eksemplet — verbet „dati“ (å gi). Du gir en bok, men til hvem? Bratu. Dajem knjigu bratu. „I'm giving the book to my brother.“ „Knjigu“ er det du gir — det er akkusativ. Og „bratu“ er den du gir til — det er dativ, „brat“ pluss „-u“.
-
Nå hunkjønn. Du skriver et brev, og mottakeren er søsteren din. „Sestra“ mister „-a“ og får „-i“: Pišem sestri. „I'm writing to my sister.“ Det finnes ikke engang et ord for „to“ — selve endelsen „-i“ på „sestri“ bærer betydningen mottaker.
-
Og her det viktigste verbet å huske — „pomoći“ (å hjelpe). På serbisk hjelper du ikke noen i akkusativ, men til noen. Verbet „pomoći“ krever dativ: Pomažem prijatelju. „I'm helping a friend.“ „Prijatelj“ blir „prijatelju“ — dativ, ikke akkusativ. Dette er en felle vi skal snakke mer om.
-
La oss se de fullstendige formene på ett hankjønns- og ett hunkjønnsnavn, så de fester seg. „Brat“ blir i dativ „bratu“, „sestra“ blir „sestri“, „majka“ blir „majci“ — legg merke til hvordan „k“ foran „-i“ går over til „c“.
-
Dativ dukker ikke bare opp ved givende verb. Det kommer også etter noen preposisjoner, særlig „prema“ og „ka“, som betyr bevegelse i noens retning: Idem ka gradu. „I'm going toward the city.“ „Grad“ blir „gradu“ etter preposisjonen „ka“. Det samme gjelder „prema gradu“.
-
Det lønner seg å huske en gruppe verb som alltid krever dativ, fordi engelsk og andre språk ofte oversetter dem med et direkte objekt. Det er blant annet: „dati“, „reći“, „pisati“, „pomoći“, „verovati“ og „zahvaliti“. Ved hvert av dem havner mottakeren i dativ.
-
Og nå den største fellen. Verbet „pomoći“ krever på serbisk dativ, ikke akkusativ. Derfor heter det „pomažem bratu“, og ikke „pomažem brata“. Det er lett å feile fordi „hjelpe“ i mange språk tar et direkte objekt — men på serbisk er det mottakeren, altså dativ.
-
Den andre fellen gjelder hunkjønn. Hos substantiv på „-ka“ går konsonanten „k“ foran endelsen „-i“ over til „c“. „Majka“ blir ikke „majki“, men „majci“. Tilsvarende: „ruka“ blir „ruci“, „devojka“ blir „devojci“.
-
Og et siste eksempel, for å knytte alt sammen. To objekter i samme setning: det du gir i akkusativ, den du gir til i dativ. Dajem deci poklone. „I'm giving presents to the children.“ „Poklone“ — akkusativ, det du gir; „deci“ — dativ, mottakerne.
-
For å oppsummere. Dativ er mottakerens kasus og svarer på „kome?“. Hankjønn og intetkjønn får „-u“, hunkjønn på „-a“ får „-i“. Verb som „dati“, „reći“ og „pomoći“ krever det, i tillegg til preposisjonene „prema“ og „ka“. Husk: pomažeš bratu, ikke brata. Nå vet du hvem handlingen er rettet mot.