Serbiske spørreord: ko, šta, gde, kada, zašto, kako
På serbisk begynner åpne spørsmål (de du ikke svarer ja eller nei på) alltid med spørreordet, deretter kommer verbet, og til slutt resten av setningen. Selve plasseringen først kjenner du fra norsk: «Hvor bor du?» har spørreordet fremst, akkurat som «Gde živiš?». Det er sju ord å huske: - ko = hvem (person) - šta = hva (ting eller handling) - gde = hvor (sted) - kada / kad = når (tid; kad er kortformen med samme betydning) - zašto = hvorfor (grunn) - kako = hvordan (måte) - koliko = hvor mye / hvor mange (mengde) Se dem i bruk i disse serbiske eksemplene: - Ko je to? — Hvem er det? - Šta radiš? — Hva gjør du? - Gde živiš? — Hvor bor du? - Kada dolaziš? — Når kommer du? - Zašto plačeš? — Hvorfor gråter du? - Kako si? — Hvordan har du det? - Koliko košta? — Hvor mye koster det? Én ting er enklere på serbisk enn på norsk. På norsk har vi V2-regelen: når spørreordet står først, bytter verbet og subjektet plass — «Når kommer du?». På serbisk sier du bare spørreord + verb og glir rett videre; du trenger ikke snu om på et uttrykt subjekt. Ofte ligger personen allerede i selve verbet (dolaziš = «kommer du»), så setningen blir kort. Tre feil nordmenn ofte gjør: 1. Å blande ko (person) med šta (ting). På norsk dekker «hva» mye, men «ko radiš» er feil — om en handling sier man «Šta radiš?». Bruk ko bare om personer, slik som «hvem». 2. Å forveksle zašto (hvorfor, i spørsmålet) med zato što (fordi, i svaret). De ligner, men zašto åpner spørsmålet, og zato što innleder forklaringen — akkurat som forskjellen mellom «hvorfor?» og «fordi…». 3. Å bekymre seg om kasus altfor tidlig. Senere blir ko til koga / kome og šta til čega / čemu, og det kan stå en preposisjon foran (sa kim = med hvem, za koga = for hvem). På A1-nivå kan du trygt bruke grunnformene — de holder til å gjøre deg forstått.
Eksempler
- Ko je to? Who is that?
- Šta radiš? What are you doing?
- Gde živiš? Where do you live?
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Vil du spørre hvem, hva, hvor eller hvorfor, men vet ikke hvor ordet skal stå i setningen? Gode nyheter: det står alltid på samme plass.
-
Det finnes to slags spørsmål. Ja/nei-spørsmål, som besvares med ja eller nei. Og åpne spørsmål, som ber om konkret informasjon, og de begynner med et spørreord.
-
Her er de seks viktigste. Ko for en person, šta for en ting, gde for et sted, kada for tid, zašto for grunn og kako for måte. Lær disse seks, så kan du spørre om nesten alt.
-
Regelen er enkel: spørreordet kommer først, og resten av setningen følger bare etter. Du trenger ikke endre noe annet.
-
La oss begynne med ko, når du spør om en person. Ko je to?
-
Med šta spør du om en ting eller en handling. Veldig vanlig i dagligtale. Šta radiš?
-
Gde spør om et sted. Ordet kommer først, verbet rett etter. Gde živiš?
-
Kada spør om tid. I tale hører du ofte også kortformen, kad. Kada dolaziš?
-
Zašto spør om grunnen. Svaret begynner som regel med zato što. Zašto plačeš?
-
Og kako, når du spør på hvilken måte noe gjøres, eller hvordan det går med noen. Kako si?
-
Det er ett ord til som er veldig nyttig: koliko. Med det spør du om mengde eller antall, hvor mye det er av noe. Koliko košta?
-
Her er den vanligste nybegynnerfeilen: å blande ko og šta. Ko er bare for en person, hvem. Šta er for en ting, hva. Sier du ko radiš, gir det ingen mening; det skal være šta radiš.
-
En merknad til senere: ko og šta endrer seg etter kasus, koga, čega. Men i begynnelsen bruker du bare grunnformene, ko og šta, så blir du helt forståelig.
-
La oss oppsummere. Seks spørreord: ko, šta, gde, kada, zašto, kako, pluss koliko. De står alle først i setningen, og resten er uendret. Mer trenger du ikke for åpne spørsmål.