Betingelsessetninger på serbisk: ako og da + kondisjonalis (potencijal)
Serbisk har to måter å si «hvis» på, og valget avhenger av om betingelsen er reell eller bare tenkt. For oss som snakker norsk er nettopp dette det nye: vi bruker hvis (eller om) for begge tilfellene og markerer det uvirkelige med verbet i stedet — hvis jeg hadde penger, ville jeg reist. En reell (oppfyllbar) betingelse innledes med konjunksjonen **ako** og presens eller futurum. Sammenlign: «Ako imaš vremena, javi se.» (ako + presens — «Hvis du har tid, gi beskjed»), «Ako bude lepo vreme, idemo na more.» («Hvis det blir fint vær, drar vi til sjøen» — en reell plan), «Ako budeš mogao, dođi.» («Hvis du får mulighet, kom»). Merk: formen «ako budem / budeš» er bare en framtidig betingelse som ennå kan bli oppfylt, ikke kondisjonalis. En ureell, hypotetisk betingelse innledes med **da** (eller **kad**) og krever kondisjonalis — på serbisk kalt potencijal. Lær deg lyden: «Da imam para, putovao bih.» («Hvis jeg hadde penger, ville jeg reist»), «Kad bih znao, rekao bih ti.» («Hvis jeg visste, ville jeg sagt det til deg»), «Da je ovde, pomogao bi nam.» («Hvis han var her, ville han hjulpet oss»). Kondisjonalis dannes slik: aorist av verbet biti (bih, bi, bi, bismo, biste, bi) pluss partisippet på -l. Partisippet bøyes i kjønn og tall: došao (han), došla (hun), došli (de). Legg merke til forskjellen fra norsk: vi markerer det uvirkelige med ville + perfektum partisipp, mens serbisk legger partikkelen bih/bi til partisippet, og partisippet i tillegg bøyes etter kjønn. Det viktigste signalet, og den vanligste feilen, er dette: hvis resultatet ender på …bih / …bi, er situasjonen tenkt, og da MÅ betingelsessetningen ha da/kad og ALDRI ako. Feil: «Ako imam vremena, došao bih.» Riktig: «Da imam vremena, došao bih.» Enkel regel: ser du «bih/bi» (vårt «ville») i resultatet, bruker du da, ikke ako.
Eksempler
- Ako budeš mogao, dođi. If you can, come.
- Da imam para, putovao bih. If I had money, I'd travel.
- Kad bih znao, rekao bih ti. If I knew, I'd tell you.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Serbisk har to slags hvis — ett for ting som faktisk kan skje, og ett for ren fantasi. Blander du dem, høres hverdagsplanen din ut som en dagdrøm.
-
Hver betingelse har to deler: hvis-delen, altså vilkåret, og så-delen, altså resultatet. På serbisk endrer hele setningen form etter om vilkåret er realistisk eller bare innbilt.
-
Her er skillet. Et ekte vilkår er noe som virkelig kan stemme, så det bruker ako med et helt vanlig verb i presens eller futurum. Et uekte vilkår er tenkt eller umulig, og det bruker betingelsesformen i begge deler.
-
Start med den ekte typen. Du legger en helt vanlig plan som lett kan bli til noe, så da griper du til ako. Ako budeš mogao, dođi.
-
Legg merke til at hvis-delen bruker en futurumform, budeš mogao, fordi handlingen ennå ligger foran oss. Her er den samme logikken med presens. Ako imaš vremena, javi se.
-
Nå den uekte typen. Den er for situasjoner som ikke er sanne akkurat nå: ønsker, gjetninger, ting som er i strid med virkeligheten. Nøkkelingrediensen er betingelsesformen, bygd av et kort hjelpeord pluss perfektum partisipp.
-
Så for en tenkt situasjon dropper vi ako og bruker da med betingelsesformen. Denne betyr: jeg har ikke pengene, men hadde jeg hatt dem, så er det dette som ville skjedd. Da imam para, putovao bih.
-
Du kan også åpne med kad i stedet for da med samme uekte betydning. Når du gjør det, dukker betingelsesformen opp i begge deler av setningen. Kad bih znao, rekao bih ti.
-
Her er en klassisk setning som er i strid med virkeligheten. Han er ikke her akkurat nå, så vi forestiller oss det med betingelsesformen i begge deler. Da je ovde, pomogao bi nam.
-
Og her er fella elevene går i. Resultatdelen slutter på bih, betingelsesformen, så du kan kjenne at setningen er tenkt. Det betyr at hvis-delen må starte med da, ikke ako. Å sette ako sammen med betingelsesformen høres feil ut for en som har serbisk som morsmål.
-
Så la den ene delen avsløre den andre. Er resultatet et enkelt presens eller futurum, er hvis-delen ako. Bærer resultatet bih eller bi, er hvis-delen da eller kad.
-
Én realistisk plan til for å feste hverdagstilfellet. Vilkåret er helt mulig, så det blir i den ekte verden med ako. Ako bude lepo vreme, idemo na more.
-
Så husk de to veiene. Ekte og sannsynlig, bruk ako med et hverdagslig verb. Tenkt eller umulig, bruk da eller kad med betingelsesformen. La endelsen bih være signalet ditt.